Indre Venna Elgjaktlag
Første
sesong 1982
Utmarka
tilhørende de tre innerste gårdene i Vennagrenda utgjør ca 1500 mål. Dette
er et ganske lite og trangt elgvald, så man hadde før jakta starta, fått til
en avtale med Bjarne Kyllo, som var jaktleder for laget som jaktet på Meraker
Brugs utmark i Mostadmarka, om at Indre Venna Elgjaktlag skulle få jakte på
Meraker Brugs teig mellom Jøssåsveien og Venn Østres utmark. Dette utvidet
valdet med ca. 500 mål, samt forbedret mulighetene for å få til effektive drev
adskillig.
Kvoten
var ett voksent dyr, - 1 okse, evt. - 1 kalv.
Laget var enige om at man skulle ikke felle kalv de første dagene, men
satse på at man fikk en okse på post etter hvert.
Kun
Arvid hadde fra før erfaring med elgjakt. Han hadde en lang-mauser med 30-06-løp,
som han hadde lånt av Jørgen Wenn. Jørgen måtte derfor låne gevær av Einar
Knutsen, også det en HV-mauser i 30-06-kaliber. John J Venn, - kalt Jo Inèr ,
hadde ikke eget våpen,- krager’n var
blitt forbudt å bruke på elgjakt noen år tidligere og noen annen rifle hadde
han ikke. Han skjøt storvilt-prøven
med Odd Bjørkli’s gevær. De to skulle altså dele på ei rifle. Odd Bjørkli
hadde for anledningen anskaffet ny jaktrifle av finsk fabrikat, - Tikka M55 i
kal. 308 Win. Alle deltakerne hadde walkie-talkie, slik at man kunne kommunisere
med hverandre. Dette var blitt ganske vanlig på den tida. Utstyret den gang var
bærbare radioer på frekvens 27MHz
AM, og Indre Venna Elgjaktlag valgte kanal 13 som sin kommunikasjonskanal. Denne
kanalen brukte laget helt fram til 2004, men etter 1991 gikk man over til nye
apparater som brukte frekvens 27Mz
FM.
Arvid
hadde lånt elghund av en kjenning som het Stokke og som bodde på
Charlottenlund.
Om
morgenen lørdag 25. September 1982 var det oppholds og ganske mildt. Det var en
gunstig vindtrekk fra Vest. Indre Venna Elgjaktlag starta jakta, ved at Jørgen
Venn tok post på Øvre Stakkjølen og Odd Bjørkli tok post på Nedre Stakkjølen.
Arvid Wennberg med hund, og Jo Inèr
uten hund startet 1. drev fra Jøssåsveien.
Det
stod ingen elg ute i Dalan denne morgenen, så 1. drevet ble resultatløst. Det
ble kaffekok på Kattjønnmyra, og planlegging for neste drev. Man mente at det
kunne stå elg mellom Stakkjølen og Nygruvkjølen, så postene ble nå at Jørgen
satt i Nordhellinga på Nygruvberga, og Odd satt i myrkanten nord i den store
myra på Ytre Nygruvkjølen . Som
en sikring for at evt. elg som var løyst ikke skulle gå rett over grensa til Lånke-almenningen
nord for postlinja, hadde Jørgen hengt regnkappa si i ei lita furu der hvor den
kjente overgangen var.
Den
andre dagen gikk jakta sånn omtrent slik som den første dagen. Denne dagen
deltok også Bjarne Stokdahl som driver. Man jaktet nå markene på sørsida av
valdet, altså nærmest mot gårdene i Vennagrenda. Såvidt som man kan huske,
hadde ikke laget kontakt med elg denne dagen. Det ble også jaktet de siste
dagene av den første uka, men nå med noe redusert mannskap. Så var det 10
dager opphold mellom 1. og 2. perioden. Man startet opp igjen den 10. oktober.
Da hadde laget fått ytterligere forsterkninger. To av Arvids svogre, Birger
Nonstad og Kåre Høiby var med de siste to helgene, og Arvids bror, Bjarne, som
var elgjeger på jaktlaget til Bjarne Kyllo, som hadde valdet til Meaker Brug.
De var blitt ferdige med sin kvote, og Bjarne ga seg med som gjestejeger på
Indre Venna Elgjaktlag. Han hadde også med egen gråhund.
På søndagen den 10. oktober løyste man tre elger ute i Dalaberget, og alle tre, ku, kvige og kalv. Kalven kom på kloss hold for Kåre Høyby som satt på post ute ved Linerlemyra, men han lot den gå. Alle tre kom på post for Odd som satt på midtre Stakkjølen. Han konfererte med Arvid via radio om hvorvidt det var aktuelt å skyte kalv, men innen det forelå noe svar, var elgene forsvunnet nordover og inn på nabovaldet. Det ble også jaktet den neste helga, inklusive fredagen. De to første dagene hadde man ikke kontakt med noe elg, - såvidt huskes.
Det
ble kaffekok i Furuskogmyra midt på dagen søndag den 17. oktober, og da ble
man enige om at nå oppevet man den sjølvpålagte fredninga av kalv. Man skulle
forsøke å drive både fra sør (Arvid) og nord (Bjarne W), og det var to
poster;- Kåre og Birger inne i vasstrupan, - og
Odd satt på Furuskogmyra. Jørgen fulgte Arvid nedover, og skulle gå og
ta post øst for Tullhaugen. Arvid skulle gå ned til Sommerfjøset i Rødmyrdalen
og ”ta tak”. Det var nok Jørgen som løyste elgene, - uten å bli klar over
det. Odd hørte at de beveget seg i skogen øst for Furuskogmyra, og like
deretter smalt det fra Kåre, som satt på bergknausen ytterst i Vasstrupan. Ku
og kalv hadde kommet fram på fint hold for ham, - og kalven ble liggende. Kua
fortsatte nordover. Ei god stund etter at det smalt hørte Odd at det var dyr
som beveget seg rett østover fra Furuskogmyra, så det var sikkert også en
okse med i dette følget, men den ga seg ikke til kjenne og syne for jaktlaget
denne dagen. Den posten Kåre satt på, da han felte kalven, er seinere blitt
kalt Kalvposten i terminologien til Indre Venna Elgjaktlag. Det er seinere
blitt felt flere elger fra denne posten
Indre
Venna Elgjaktlag hadde altså felt den første elgen, - en pen kalv som veide 82
kg, etter at den var flådd og hengt oppe på høylemmen i Inervenna. Kjever og
kjønnsdeler ble tatt vare på, og levert til Malvik Kommune for kontroll og
statistikk.