Indre Venna Elgjaktlag

Første sesong 1982

Utmarka tilhørende de tre innerste gårdene i Vennagrenda utgjør ca 1500 mål. Dette er et ganske lite og trangt elgvald, så man hadde før jakta starta, fått til en avtale med Bjarne Kyllo, som var jaktleder for laget som jaktet på Meraker Brugs utmark i Mostadmarka, om at Indre Venna Elgjaktlag skulle få jakte på Meraker Brugs teig mellom Jøssåsveien og Venn Østres utmark. Dette utvidet valdet med ca. 500 mål, samt forbedret mulighetene for å få til effektive drev adskillig.

Kvoten var ett voksent dyr, - 1 okse, evt. - 1 kalv.  Laget var enige om at man skulle ikke felle kalv de første dagene, men satse på at man fikk en okse på post etter hvert.

Kun Arvid hadde fra før erfaring med elgjakt. Han hadde en lang-mauser med 30-06-løp, som han hadde lånt av Jørgen Wenn. Jørgen måtte derfor låne gevær av Einar Knutsen, også det en HV-mauser i 30-06-kaliber. John J Venn, - kalt Jo Inèr , hadde ikke eget våpen,- krager’n  var blitt forbudt å bruke på elgjakt noen år tidligere og noen annen rifle hadde han ikke. Han skjøt  storvilt-prøven med Odd Bjørkli’s gevær. De to skulle altså dele på ei rifle. Odd Bjørkli hadde for anledningen anskaffet ny jaktrifle av finsk fabrikat, - Tikka M55 i kal. 308 Win. Alle deltakerne hadde walkie-talkie, slik at man kunne kommunisere med hverandre. Dette var blitt ganske vanlig på den tida. Utstyret den gang var bærbare radioer på frekvens  27MHz AM, og Indre Venna Elgjaktlag valgte kanal 13 som sin kommunikasjonskanal. Denne kanalen brukte laget helt fram til 2004, men etter 1991 gikk man over til nye apparater som brukte frekvens  27Mz FM.

Arvid hadde lånt elghund av en kjenning som het Stokke og som bodde på Charlottenlund.

 Om morgenen lørdag 25. September 1982 var det oppholds og ganske mildt. Det var en gunstig vindtrekk fra Vest. Indre Venna Elgjaktlag starta jakta, ved at Jørgen Venn tok post på Øvre Stakkjølen og Odd Bjørkli tok post på Nedre Stakkjølen.  Arvid Wennberg med hund, og Jo Inèr uten hund startet 1. drev fra Jøssåsveien. 

Det stod ingen elg ute i Dalan denne morgenen, så 1. drevet ble resultatløst. Det ble kaffekok på Kattjønnmyra, og planlegging for neste drev. Man mente at det kunne stå elg mellom Stakkjølen og Nygruvkjølen, så postene ble nå at Jørgen satt i Nordhellinga på Nygruvberga, og Odd satt i myrkanten nord i den store myra på Ytre Nygruvkjølen .  Som en sikring for at evt. elg som var løyst ikke skulle gå rett over grensa til Lånke-almenningen nord for postlinja, hadde Jørgen hengt regnkappa si i ei lita furu der hvor den kjente overgangen var.

Det sto nok heller ikke noen elg i skogteigen mellom de to myrkjølene denne dagen, - men elg kom det på postene allikevel. Ku og kalv kom nordfra, - muligens jaget av elgjegere på almenningen, og hadde retning på den før omtalte overgangen mellom almenningen og marka til gårdene i Venna. Der ”kastet”  de  på regnkappa til Jørgen, og kom på posten til Odd i en avstand på omtrent 20m.  Avtalen var dog slik,  at kalv skulle ikke felles denne dagen, så de fikk gå, - og de passerte også posten til Jørgen. Det ble også gjort to drev til denne dagen, - kun noen ferske spor inne på Høgkjølen ble konstatert. 1. jaktdagen ble avsluttet inne ved Furuskogmyra.

Den andre dagen gikk jakta sånn omtrent slik som den første dagen. Denne dagen deltok også Bjarne Stokdahl som driver. Man jaktet nå markene på sørsida av valdet, altså nærmest mot gårdene i Vennagrenda. Såvidt som man kan huske, hadde ikke laget kontakt med elg denne dagen. Det ble også jaktet de siste dagene av den første uka, men nå med noe redusert mannskap. Så var det 10 dager opphold mellom 1. og 2. perioden. Man startet opp igjen den 10. oktober. Da hadde laget fått ytterligere forsterkninger. To av Arvids svogre, Birger Nonstad og Kåre Høiby var med de siste to helgene, og Arvids bror, Bjarne, som var elgjeger på jaktlaget til Bjarne Kyllo, som hadde valdet til Meaker Brug. De var blitt ferdige med sin kvote, og Bjarne ga seg med som gjestejeger på Indre Venna Elgjaktlag. Han hadde også med egen gråhund.

På søndagen den 10. oktober løyste man tre elger ute i Dalaberget, og alle tre, ku, kvige og kalv. Kalven kom på kloss hold for Kåre Høyby som satt på post ute ved Linerlemyra, men han lot den gå. Alle tre kom på post for Odd som satt på midtre Stakkjølen. Han konfererte med Arvid via radio om hvorvidt det var aktuelt å skyte kalv, men innen det forelå noe svar, var elgene forsvunnet nordover og inn på nabovaldet. Det ble også jaktet den neste helga, inklusive fredagen. De to første dagene hadde man ikke kontakt med noe elg, - såvidt huskes. 

Det ble kaffekok i Furuskogmyra midt på dagen søndag den 17. oktober, og da ble man enige om at nå oppevet man den sjølvpålagte fredninga av kalv. Man skulle forsøke å drive både fra sør (Arvid) og nord (Bjarne W), og det var to poster;- Kåre og Birger inne i vasstrupan, - og  Odd satt på Furuskogmyra. Jørgen fulgte Arvid nedover, og skulle gå og ta post øst for Tullhaugen. Arvid skulle gå ned til Sommerfjøset i Rødmyrdalen og ”ta tak”. Det var nok Jørgen som løyste elgene, - uten å bli klar over det. Odd hørte at de beveget seg i skogen øst for Furuskogmyra, og like deretter smalt det fra Kåre, som satt på bergknausen ytterst i Vasstrupan. Ku og kalv hadde kommet fram på fint hold for ham, - og kalven ble liggende. Kua fortsatte nordover. Ei god stund etter at det smalt hørte Odd at det var dyr som beveget seg rett østover fra Furuskogmyra, så det var sikkert også en okse med i dette følget, men den ga seg ikke til kjenne og syne for jaktlaget denne dagen. Den posten Kåre satt på, da han felte kalven, er seinere blitt kalt Kalvposten i terminologien til Indre Venna Elgjaktlag. Det er seinere blitt felt flere elger fra denne posten

Indre Venna Elgjaktlag hadde altså felt den første elgen, - en pen kalv som veide 82 kg, etter at den var flådd og hengt oppe på høylemmen i Inervenna. Kjever og kjønnsdeler ble tatt vare på, og levert til Malvik Kommune for kontroll og statistikk.

Etter å ha hengt ei uke, ble kjøttet delt broderlig mellom de tre grunneierne, og det vanket også ferskt elgkjøtt på de andre jegerne på laget. Det var skikkelig stas å kunne varte opp med ”sjølskutt” elgsteik i jula dette året, - spesielt for den som hadde vært med på si første elgjakt.

 

Neste